Fysikkens lover gjelder også for hys og hytter.
Dette kan være svar på diverse problemer som oppstår, som en ikke forstår bakgrunnen til. Som byggmester med lang yrkeserfaring og også kurs i brannvern, vil jeg lage prøve å ta tak i noen aktuelle temaer og legge de til nedenfor her.
Dogg og vann på vinduer.
Mange som kommer til kalt hytte og fyrer den opp, opplever at det begynner å danne seg dogg som etter hvert blir vann på innsiden av vinduene. Det er mange som spør om de må bytte vinduer, om det er varevinduene sin skyld, eller om det er trekkfulle vinduer. Dette kan også være aktuelt i vanlig bolighus.
Saken er at varm fuktig luft vil kondensere i møte med kalde flater. Dette er fysikkens lov. Slike flater er vindusruter, og særlig vinduer med liten isolasjonsevne, for eks. vinduer med varevinduer. Det er viktig å gjøre noe med dette før vinduene tar skade grunnet vann og mugg/råte. Det er mange tiltak en kan gjøre her, la ventiler stå oppe når hytta er ubebodd, montere soldreven vifte som sørge for tørr inneluft, unngå vannkoker uten lokk, være forsiktig med bruk av gassfyrt varmeovn som slipper røykgassen inn i rommet, unngå unødig klestørk i rommet. Mye folk samlet produserer også fuktighet.
Bruk vedovnen. Det som imidlertid er en svært god løsning er kraftig vedfyring. Ved dette trekkes fuktig luft ut i skorsteinen sammen med røyken. Automatisk fylles rommet opp med kald uteluft gjennom ventiler, sprekker etc. Kald uteluft har den egenskapen at den har mindre relativ luftfuktighet, og beholder denne etter oppvarmingen. Denne tørre lufta vil så oppta i seg den fuktige lufta, som i neste omgang forsvinner ut skorsteinen. Etter en tid med kraftig vedfyring blir inneklimaet av denne grunn tørrere, problemet med vann på vinduene blir borte og inneklimaet blir behagelig og ikke så klamt som i starten. Elektriske panelovner eller varmepumper uten friskluft vil ikke oppnå dette, der varmes luft og vanndamp opp som i en trykk-koker.
Som indikasjon på fukt i innemiljøet, kan en med litt erfaring måle dette med brillene sine. Når en har vært ute og kommer inn i rommet, vil doggingen på brilleglasset fortelle om luftfuktigheten i rommet. Ellers kan en anskaffe seg et hygrometer.
Konklusjonen er at vedfyring er ikke bare miljøriktig fyring, den er også en hjelp til å ventilere huset og er med å skaper sundt inneklima. I tillegg er den en rimelig oppvarming.
Problemer med dårlig trekk i ovn og peis
Vi får mange spørsmål vedrørende dette temaet. Det er alltid en løsning på slike «problem» om en skal kalle det for det.
Først noen fysikkens lover.
- Varm luft er lettere en kald luft
- Overtrykk eller undertrykk i rommet
- Røykrør og fri utgang for røyken.
- Vindretninger og terreng
- Vedens tilstand
Husk, det er pipa som er ovnens trekkmotor, ikke motsatt.
Det første en bør gjøre, er å sjekke at røyken har plass å komme ut. Den bør minst ha samme tverrsnitt som utgangen på ovnen. Det kan være nødvendig å sote/rengjøre både ovn og røykrøret ut i pipa om det ikke er gjort de siste 10 årene. Bruk oppvaskbørste, gammel støvsuger, kost og bytte. Ebriola selger børster, askesuger og annet verktøy for slikt. Sjekk pipa ved å gå på taket å lys ned med kraftig lykt. Det er litt av hvert som kan finnes der, alt fra fuglereir til dyrekadaver. Sjekk også om pipa er høy nok, den bør i hovedsak vøre 80 cm over mønet om pipa står nær mønet. Legg også merke til om vinden kommer fra høydedrag, og ned mot hytta. Da kan roterende vindhane være godt hjelpemiddel. Ebriola selger ulike typer røykavsug med og uten motor
Nyerere ovner. Les bruksanvisningen for ovnen! Bruk tørr ved, maks 20-22 % vanninnhold. Legg inn mindre stykker ved, gjerne 3-5 stk ettersom hvor stor ovnen er. Skaff deg finhogd ved til opptenning, og legg en tennbrikett inne i denne veden, og tenn på. Ebriola selger også dette. La så bålet få rikelig med oksygen til det brenner godt, ca 600 grader i ovnen. Da gis pipa en kraftig boost som gjør at pipa begynne å trekke, samtidig som veden i ovnen begynner å gasse, noe den gjør ved ca 600 grader i brennkammeret. Da kan tilførselen av oksygen gjennom opptenningsventilen på ovnen stenges. Ovnen får likevel oksygen i rett mengde gjennom fabrikkinstillinger. Om dette gjøres på rett tidspunkt, vil den produserte gassen fra veden i ovnen begynne å brenne, og ovnen er nå i driftsmodus som rentbrennende ovn. Røykgassen ut i pipa ligger nå på ca halvdelen av den gamle ovnen, ca 3-400 grader. Driftstrekken bør normalt stå på fullt, ved gode trekkforhold kan den stenges litt ned. Legg på mer ved når det er behøv. Les mer her
Eldre ovner og peiser. Det er mye likt som i nyere ovner. men i eldre ovner er det kun en regulering. Gi rikelig med trekk, still ned trekken om ovnen begynner å bli for varm for å unngår skader på ovnen, eller brannfare ved brennbart materiale nær ovnen.. Unngå å «fyre rundt», det vil si å fylle ovnen med ved om kvelden, og skrue ned trekken. De gamle gjorde dette for å ha glør om morgenen for å spare fyrstikker, samt for å lunk i huset. Ved slik fyring produseres tjæresot, noe som ligner på svart sirup. Dette legger seg inne i skorsteinen som belegg, og er vanskelig å fjerne ved vanlig feiing. Mange pipebranner er oppstått av den grunn at denne tjæresota begynner å brenne.
Pipebrann. Mange tenker på pipebrann nærmest som naturkatastrofe. Som jeg nevne i avsnitt ovenfor, kan pipebrann oppstå ved at det begynner å brenne inne i pipa i det brennbare stoffet som finnes der. Alle piper har godkjennelse for en viss temperatur over tid. Om du ser svart røyk komme opp av pipa, og kanskje flammer, da er det tegn på pipebrann. Det står at en da skal da varsle brannvesenet om forholdet. Gå så en runde og steng mest mulig av tilførsel av luft til pipa, ved å stenge sotluke i kjeller, trekkregulering i ovner og lukk spjeld i peisen. Kjenn på overflatetemperaturen på skorsteinen med handa, og følg med varmen. Det brenner oftest fra toppen og nedover, og du vil kjenne hvor langt ned brannen kommer. Om varmen ikke får nok oksygen, vil den ofte dø ut av seg selv midt nede i pipa. Om du åpner spjeldet i kjelleren litt, vil kanskje flammen ta seg opp igjen. Etter noen timer, kanskje en dag, er pipa utbrent, det vil si sota er borte, og pipa forhåpentligvis uskadet. Det er viktig å være tilstede under pipebrann, og ha slukkevann eller pulverapparet for hånd i tilfelle det blir for varmt for tilstøtende brennbar materiale.
Tømming av aske. Bruk metallspann med lokk til å lagre aske i. Anskaff deg også askespade og egnet børste, så er det lett å tømme ovnen for aske. Ebriola har alt dette.
Sett ikke plastpose med varm aske utenfor hytteveggen!
Dører som ikke fungerer om vinteren
Oftest skyldes dette tele i grunnen under grunnmur / pillarer som er for grunne.
- Vann utvider seg ved frost
- Finkornede vannholdige masser som fryser utvider seg
- Kapillær sugeevne i finkornede masser.
- Dårlig drenering av vann særlig bak hytter
- Snø har isolerende egenskaper
Mange grunnmurer til hytte bygd i 1960-70 årene har grunnmurer rett på terrenget. Noen steder er det fuktig jord, noe steder samler det seg mye snø, andre steder blåser snøen vekk, Noen plasser er det kort avstand til fjell, noen steder store steiner under grunnmuren. Resultatet er ofte som bildet ved siden av viser, hytta har løftet seg grunnet tele, og pipa som står ofte frostfritt har ikke fulgt med, og derved fått skade. Dette bildet er fra ett av våre oppdrag.
Forhåpentligvis er grunnmuren armert som ringmur. I slike forhold virker fysikkens lover, det vil si muren løfter seg, noen ganger er det settinger grunnet vannholdig grunn, og alt dette begynner å skape problemer for hytta. Dette merkes ved dører som går tregt, pipe som sprekker, og en kjenner gulvet heller. Ebriola har rettet mange slik grunnmurer med sin fagkompetanse. Det e møysommelig arbeid som krever innsikt og utstyr, samt arbeidslyst.